Farge
Lys og pigment. Kobber og gammelt gull når noe forlater kroppen. Frost og blekkblått når den hviler. Malakitt i det som vil ut. Rav når den er full.
Ambitionen er å holde fast ved én organisme og la året forandre den. Ikke fire motiver, men én kropp der farge, form, energi og aspirasjon sier det samme.
Lys og pigment. Kobber og gammelt gull når noe forlater kroppen. Frost og blekkblått når den hviler. Malakitt i det som vil ut. Rav når den er full.
Gesten. Vinteren ligger lavt. Våren folder seg ut og strekker seg. Sommeren svulmer uten å klatre. Høsten har fortsatt en topp, og frøene er det som drar.
Hvor mye kroppen beveger seg. Vinteren er stille. Våren åpner seg. Sommeren pulserer innenfra. Høsten er tett, på vei til å slippe.
Hvor den vil. Om vinteren er viljen stille. Om våren sitter den i den høyeste kammen. Om sommeren er fylde nok. Om høsten bærer frøene bort det den har vært.
Kobber, gammelt gull og frø som forlater kroppen. Formen klatrer fortsatt. Grovere pensel og hardere kanter.
Vind og flygende blader. Den samme klatrende kroppen, malt om.
Fin sateng og myke kanter, men lyset er sommerens. Frøene ligger stille, og kammen sitter i midten.
Matt kobber, rust og støvete teal. Bladene flyr. Kroppen klatrer på sidene og trekker seg bort. Midten er lav, der dialogen sitter.
Åpen midte og vinterfarge, men to former. Kroppen var ennå ikke én.
Én sammenhengende kropp som ligger lavt. Petrol, blekkblått og frost. Energi og aspirasjon er begge stille.
Vårens farge lagt på vinterens sveip. Formen har ennå ikke våknet.
Kroppen folder seg ut. Den høyeste kammen er blekest, og det grønne ligger nede i foldene.
Samme gest. Det levende grønne sitter i kammen som vil ut. Rødmen blir som kant.
Sommerfarge på vinterens silhuett. For nær hvilen.
Rav lyser innenfra, men dalen er fortsatt vinterens.
Samme indre lys. Midten løfter seg, fyldigere enn våren, uten en topp som strekker seg opp.